Cubakone travels

Cubakone travels Vi hjelper deg å planlegge din drømmereise til Cuba! Ta kontakt for et uforpliktende tilbud 🌴💃🏻

Jeg snakker ikke ofte politikk i mine sosiale medier. Cuba er ofte en kilde til både diskusjon og krangel. Men nå har de...
08/06/2026

Jeg snakker ikke ofte politikk i mine sosiale medier. Cuba er ofte en kilde til både diskusjon og krangel. Men nå har det gått for langt.
Det som nå skjer på Cuba handler bare om politikk. Da er det vanskelig å ikke snakke om det. Faktisk helt umulig.

Da jeg kom til Trinidad i 2015 var annenhvert hus et gjestehus. Familier leide ut ett eller to rom, og levde godt på inntektene fra turistene. Casa particular ble det kalt.

Flere ganger om dagen kom det busslaster med turister til byen. På busstasjonen ventet de lokale damene, klare til å angripe en forvirret turist. Klarte de å kapre en turist eller to, tok de dem med til et casa particular. Da ventet en godtgjørelse fra eieren - 5 dollar per natt! Klarte man å sende turisten til en restaurant i tillegg kunne man leve godt resten av uka.

Plaza Mayor er en av Trinidads største turistattraksjoner. Her kom charter-reisende fra Varadero på dagtid, og store dansegrupper på kveldstid. Det var musikk på hvert gatehjørne og man gikk i kø for å komme seg fra A til B.

Jeg tenkte ofte at Trinidad egentlig var for turistifisert for min smak. Men det var der pengene lå, og penger er som vi alle vet en nødvendighet for å leve. Også på Cuba.
Kanskje mer på Cuba enn noe annet land. Uansett hva mange måtte si og mene om den saken.

Drømmen om et eget gjestehus ble realisert ved å kjøpe et forfallent hus i utkanten av byen. Jeg husker jeg var spent på om vi ville få gjester siden det lå litt utenfor sentrumskjernen. Men selv der var det mange casa particulares, og vi tok sjansen.

En av de som leide ut rom var gatas elektriker. En eldre kar som stadig kom og hjalp oss i huset. På bursdagen min var det feiring med kake. Selvfølgelig skulle elektrikeren også få kake. Han ble så flau at han gjemte seg i et hjørne for å spise det kakestykket. Det var mitt første møte med «tiene pena» på Cuba. Han har «pena» sa alle. Det kan kanskje best oversettes som forlegen/flau/ sjenert..? Noen bedre forslag ?

Elektrikeren Soilo og kona leide ut to rom i andre etasje i huset sitt. Barna hadde flyttet ut for lengst og rommene sto tomme. Det var en kjærkommen ekstra inntekt, og i tillegg møtte de folk fra hele verden som kunne fortelle de om verden utenfor Cuba.

Vi fikk raskt gjester via air bnb. Til tross for min redsel. Det var nok et trekkplaster at jeg snakket engelsk, for huset vårt hadde ikke høy standard, men folk fra hele verden kom for å bo hos oss. I starten hadde vi masse gjester fra USA. Til og med en av Obamas planleggere bodde hos oss. Vi hadde besøk fra Nepal,Japan, Frankrike og Sør- Afrika. Hele verden inn i stua. Og jeg elsket det. Vi ble raskt fullbooket, og når vi var fullbooket sendte vi gjester til den gamle elektrikeren og kona.

I dag er Trinidad tomt for turister.

Dette lille landet. Som er den store fienden.
Til en liten mann. Som ikke aner hva han faktisk gjør med et land. Med et folk. Et folk som skal pines fordi myndighetene i landet ikke spiller på lag med ham. Når landet er et totalitært regime - tror han det vil hjelpe folket å isolere de enda mer? Ta fra de strømmen. Bensinen. Skape mer bekymring enn de allerede har. Hvorfor? Jeg forstår det ikke.

Soilo har blitt fryktelig tynn. Elektrikerens kone gikk bort for flere år siden. Han er 83 år. Men jobber fortsatt som elektriker. Pensjonere seg kan han bare glemme. Gjør han det er seks risposer det eneste han kan kjøpe seg den måneden. Pensjonen er på 3000 peso - ca 6 dollar. I tillegg livnærer han seg på å selge ting fra det som en gang fungerte som gjestehus. Hans gamle hus. Aircondition og vifter. Ting som ikke brukes lenger.

Men han har alltid et smil på lur likevel. Og litt mindre «pena». Han kjenner meg nå. Hver morgen kommer han slentrende og spør om jeg har en «caffesito» - en liten kaffe. Og så begynner han å feie bakgården. For cubanere er stolte. De vil ikke ha almisser. De har byttekulturen under huden. Jeg vet ikke hvor mange mangoer jeg fikk da mangosesongen startet i april🥭 Mango er som epler på Cuba, og deltagere fra våre hjelpeprosjekter kom stadig innom med selvplukkede mangoer. Denne byttekulturen ble også Alliance Optikk og Aina Stensrud kjent med i vinter. Bodega-mannen kom med en stor pose bønner som takk for briller 🤓

Soilo var en av de som fikk nye briller av Aina og co. Det kan nok hende han har solgt de brillene nå. Men hvis man må velge mellom synet og mat i magen hadde de fleste gjort som Soilo. Men i dag får Soilo mat takket være deg! 💕 Han får nemlig en pose med mat en gang i måneden. Takket være alle dere som stoler på oss, og gir oss penger til å drive hjelpeprosjektene videre hjelper vi i dag rundt 50 personer som Soilo.

Jeg snakker sjelden om politikk. For Cuba er mer enn et diktatur, og mer enn en embargo. Cuba er Soilo. Men for Soilo betyr politikk alt. Politikk betyr penger. Som betyr mat på bordet. Som betyr vann i dusjen. Det betyr alt.

Cubakone hjelper holder koken selv om det er stille på sosiale medier.Ailen Carrión, Yusleinys Dias Iznagas, Roberto Qui...
30/05/2026

Cubakone hjelper holder koken selv om det er stille på sosiale medier.

Ailen Carrión, Yusleinys Dias Iznagas, Roberto Quiro og Yadier gjør en fantastisk jobb med å lage og distribuere mat. Stadig dukker det opp nye behov, og vi har tatt inn seks nye personer i prosjektet.

💕Den 26 mai leverte vi ut 25 poser med mat.
💕 Hver dag får nå 15 personer varm lunsj fra Casa Cubakone. Fem nye personer de to siste ukene.
💕Hver dag får seks personer middag. Vi har tatt inn en ny person.
💕Vi har bistått våre canadiske venner med å kjøpe klær og mat til en særlig sårbar familie med flere små barn.
💕Vi har reparert taket til samme familie. Gamle koloniale hus lekker ofte vann inn når det regner. Vi har til sammen reparert tre slik tak i Trinidad. Mer info om det kommer.

Takk for at dere gjør det mulig folkens 🙏🏽
Bildene taler for seg 💕

29/05/2026

– Cuba er mer presset enn de har vært noen gang siden revolusjonen, sier Cuba-kjenner Ståle Wig. Det sier litt om et land som har gått fra krise til krise det siste århundret.

Bare for å drømme, drømme 🇨🇺💓
28/05/2026

Bare for å drømme, drømme 🇨🇺💓

24/05/2026

Takk til Alexis Beltran som sendte meg denne 😂 Cubanere er mestere i å bruke humor når livet stritter i mot 🙏🏽

Fra reiseplanlegger til hjelpearbeider.. Det er særlig en ting jeg har lært ved å drive for meg selv. Livet kan ikke pla...
15/05/2026

Fra reiseplanlegger til hjelpearbeider..

Det er særlig en ting jeg har lært ved å drive for meg selv. Livet kan ikke planlegges. Første gang jeg skjønte det var under covid. Andre gang er nå.

Turismen er død på Cuba. I likhet med at det er tomt for drivstoff er gatene tomme. Det har lenge vært vanskelig, men nå har cubanske myndigheter gått ut med følgende beskjed. Det er helt tomt. Strømforsyningen avhenger nå helt av naturgass, råolje og fornybar energi.

Som mange vet har vi drevet ulike hjelpearbeid siden vi startet gjestehuset. Vi har hatt flere gjester som har jobbet som frivillig mot gratis overnatting. Vi har hatt besøk av Alliance optikk som har delt ut tusenvis av briller. Vi har delt ut mengder av fargeblyanter, såper, klær og sko. Vi har bygget hus og hjulpet der vi har kunnet. I tillegg har vi hatt sjåfører, guider, tolker og husverter som har jobbet for oss og tjent til livets opphold. Bildene taler for seg.

Men det har stort sett vært materielle ting. Nå har behovet gått fra materiell til mat. I februar startet vi utdeling av matvarer samt et middagsprosjekt. I mars utvidet vi til lunsj. Huset som før var fylt av turister, tar i dag imot sultne cubanere og fungerer som knutepunkt for alle våre prosjekter.

Samme dag som cubanske myndigheter går ut og forteller at landet er tomt for drivstoff, skriver Ailen til meg og spør om vi har ressurser til å hjelpe en mamma med tre små barn på andre siden av byen, samt tre enkeltpersoner til i nabolaget. Matprosjektet vårt fungerer. Men behovet for hjelp øker. Folk har ikke penger til mat. Folk har ikke penger til medisiner. For landet som en gang ga mat og helsehjelp til sine innbyggere, landet som min lærer på utviklingsstudier brukte som eksempel på et land hvor sosialismen fungerte, har blitt et land hvor den sterkeste overlever. De sosiale forskjellene i landet har blitt enorme.

Men midt i alt det tragiske finnes det håp. En mann fra Canada skrev til meg for flere uker siden. Han hadde hørt om prosjektet vårt og ønsket å bidra. I går var han og kona i Trinidad. De besøkte den nyeste, og kanskje mest sårbare familien vi kjenner til. Denne familien ble vi forresten tipset om av sykepleieren som jobber på nabolagets helsekontor. På Cuba er hvert nabolag knyttet opp til et slags helsekontor som hjelper folk etter beste evne.

Familien består av mor på 26 år som er gravid med sitt fjerde barn, tre barn mellom 3 og 6 år, far som har epilepsi med flere anfall om dagen, bestemor som er en eldre dame med diabetes. Når vi var på besøk hos de for første gang hadde hun akkurat fjernet en inngrodd tånegl uten bedøvelse. For bedøvelse må kjøpes på det svarte markedet. På sykehusene finnes det ikke. Ja, det er virkeligheten på Cuba i 2026. Vi har levert vann til denne familien en gang i uka, gitt de matvarer, klær og leker. De er med i matpose-prosjektet vårt og får en pose med matvarer en gang i måneden. Det gledelige er at det canadiske paret ønsker å bidra mer og vil ta over ansvaret for denne familien. Det betyr at vi kan bistå en annen familie med behov. Muligens blir det familien som Ailen møtte i går.

Så hvor vil jeg med dette? Til tross for faens politikere som vil styre verden, er det folket som bestemmer. Man kan endre verden. Det meste er mulig bare man går sammen. Takket være deling i sosiale medier, folk som gir penger og flinke cubanere som jobber for hverandre, har vi endret livet til så mange personer.

Vi gir mathjelp til totalt 40 personer i Trinidad per dags dato. Det inkluderer lunsj og middagstilbud, samt poser med mat en gang i måneden. Når våre politikere ikke klarer å gjøre verden til en bedre plass, klarer jammen enkeltmenneskene det. Det er dette prosjektet et bevis på.

Men vi trenger fortsatt deres hjelp. For det koster. Hvert enkelt måltid koster kun 10 kroner per person, men behovet øker. Totale utgifter per uke for å drifte middag og lunsj prosjektet er per dags dato 1100 kroner.

Vi håper å kunne fortsatte prosjektet til cubanerne igjen kan stå på egne ben. For den dagen må komme. Men inntil da er vi helt avhengig av deg. Enkeltmennesket 💓
Takk for at du gjør det mulig å hjelpe!

Vil du bli fast giver?
Kontonummer: 9801 57 67723
Engangssum Vipps til 99523818

12/05/2026

Jeg har kommet meg hjem til Norge for sommeren, men hjelpeprosjektene fortsetter! Følg gjerne Cubakone Hjelper her på Facebook.

Det blir en del posting på etterskudd på grunn av dårlig nett, men dette er hvordan vi jobber. De tre personene i videoen får i dag matpose en gang i måneden, i tillegg til at vi reparerte taket til Louisa. Takket være dere der ute! ♥️

Trinidads tomme gater og tomme strender er et trist skue. Men Trinidad er fortsatt en av Cubas vakreste byer. Jeg er spe...
17/04/2026

Trinidads tomme gater og tomme strender er et trist skue. Men Trinidad er fortsatt en av Cubas vakreste byer. Jeg er spent på når turistene kommer tilbake. Men er redd for at det vil ta lang tid. Hva tror du? Vil du reise til Cuba med det første ?

13/04/2026

Har du smakt mango på Cuba? Hvis ikke, er det verdt et besøk bare for å smake de, spør du meg!

❤️
13/04/2026

❤️

Adresse

Oslo

Varslinger

Vær den første som vet og la oss sende deg en e-post når Cubakone travels legger inn nyheter og kampanjer. Din e-postadresse vil ikke bli brukt til noe annet formål, og du kan når som helst melde deg av.

Kontakt Bedriften

Send en melding til Cubakone travels:

Del